Teater

Vi hjemløse (2020)

En familie på fire flykter fra krig, fengsling og utrygghet. Men freden som møter dem i det nye landet er øredøvende på et helt annet vis.

For når det praktiske er ordnet, og livet endelig skal leves, starter plutselig en annen type kamp enn den de flyktet fra. Her må de kjempe for å finne seg til rette og akseptere minnene fra hjemlandet.

Resten av familien skaper seg sakte, men sikkert en ny tilværelse, men det makter ikke mor. Hun klarer verken å slippe mistenksomheten eller stoltheten – for ikke å snakke om raseriet over å ikke bli behandlet som den kunnskapsrike personen hun er i det nye landet hun har kommet til. Hun finner ingen mening i tilværelsen, noe som får skjebnesvangre konsekvenser.

Premiere på Nationaltheatret 14. mars 2020.

HUN
Jeg skjønner ikke dette stedet.
Det er så rolig.
MANNEN
Er det ikke fint?
HUN
Jo, men det er noe som lurer under.
Og hun Alice, som jentungen leker med –
MANNEN
De er bare barn.
HUN
Du skjønner ikke.
MANNEN
Hva er det jeg ikke skjønner?
HUN
Det er for rolig her.
Jeg trur ikke på denne roa.
Det er en kamuflasje.
En avledningsmanøver.
Og hun der Alice, se!
Nå springer de mot skogholtet igjen –
Det er ikke sånn det skal være.
MANNEN
Du må sette deg et øyeblikk.
Slappe av.
HUN
Ja, da.
Pause
Og jeg skal ordne med te snart.
Jeg skal begynne å lage system på kjøkkenet.
Kanskje få tak i noen frø.
Få planta noen urter.
Det skal jeg gjøre.
Hvis bare jentungen kunne holdt seg inne –
Jeg kan ikke bare la henne løpe vekk.

Human Zoo (2019)

Fra begynnelsen av 1800-tallet og til godt ut på 1900-tallet ble utvalgte stammer og urfolk, deriblant samer, sendt på turné i Europa og USA. I tradisjonelle klær, med lavvo og reinsdyr, ble de i dyrehager utstilt for nysgjerrige skuelystne. I Human Zoo følger vi en samisk families reise fra åpne vidder til inngjerdede områder, som stadig blir trangere og trangere. Forholdet mellom mor og far skranter. Bestemor har begynt å hoste faretruende mye. Sønnen plages av tilskuernes blikk. Og dattera stiller spørsmål de voksne har vanskelig for å svare på. Jo smalere rommet utenfor blir, jo tydeligere blir gnisningene mellom familiemedlemmene.

Det samiske nasjonalteatret Beaivvas setter opp Human Zoo høsten 2019, premieren finner sted på Nationaltheatret i Oslo 4. oktober.

DEN ELDRE KVINNA
Det er ei ny tid.
Nye grenser, andre beiter.
En nysgjerrighetenes tidsalder.

GUTTUNGEN
Det var ei anna tid.
Det hadde ikke skjedd i dag.

JENTUNGEN
Jeg husker ennå da han banka på.
MANNEN
Og hva er det han mener egentlig?
KVINNA
At folk er nysgjerrige.
De vil se hvordan vi lever i nord.
MANNEN
Vi lever vel som alle folk.
KVINNA
Men de vil se.
Det er ikke første gang.
Han har gjort det før.
MANNEN
Vi er vel som alle andre.
Si at han får banke på ei anna dør.
Si at han kan ha seg vekk.
KVINNA
Jeg sa ja.

Pappa er (2017)

Ei mor, en sønn og ei datter forsøker å skape en hverdag i farens fravær. Han er politisk opprører og har
gått i skjul. Myndighetene vil imidlertid ikke la mora være, og tar henne inn til stadig nye avhør. En dag kommer hun ikke lenger hjem. Hvordan skal familien klare seg? Hva koster kampen for demokrati på det
personlige plan?

JENTUNGEN
Mamma sier at det ikke er riktig å lese om de der erobrerne.
De tar over ting som ikke er deres.
GUTTEN
Har jeg bedt om din mening?
JENTUNGEN
Pappa gjør ikke det.
Pappa gjør det motsatte.
Pappa vil ta tilbake det som er vårt.
GUTTEN
Pass dine egne jævla saker.
JENTUNGEN
Trekker pusten
Hun er ikke kommet hjem ennå.
Stillhet. Gutten reiser seg opp. Trekker liksom likegyldig på skuldrene.
GUTTEN
Hun jobber bare litt seint.
JENTUNGEN
Farmor spurte etter henne.
Kort stillhet.
GUTTEN
Men farmor har jo aldri styr på noe.
JENTUNGEN
Men jobben slutta for ei stund sia, da.
GUTTEN
Hva så?
Slutt å mase.
Gutten går til vinduet, kikker kort, liksom tilfeldig ut. Han ser på klokka.
GUTTEN
Hun er sikkert og handler. Mye folk ute nå.
JENTUNGEN
Jeg så to politimenn utafor skolen.
GUTTEN
Og så?
JENTUNGEN
De har jo spurt etter henne.
GUTTEN
De vil bare skremme.
Gutten går enda en gang til vinduet, kikker ut. Han ser på klokka.
Han ser fort på Jentungen, før han leter opp boka si igjen, blar fort og hektisk gjennom
den.
JENTUNGEN
Og hva hvis hun –
GUTTEN
Faen, alltid skal du overdrive –
JENTUNGEN
Men de tok inn mora til han nabogutten selv om hun ikke visste noe –
GUTTEN
Ti stille!
Jeg leser.
Stillhet. Gutten blar fra side til side, lukker boka hardt. Han går til vinduet, kikker ut.
Jentungen går også bort dit. De ser ut sammen.
Lang stillhet.
JENTUNGEN
Lavt
Hva er klokka nå?
GUTTEN
Like lavt
Det begynner å bli seint.

Internert (2016)

For å sikre norsk suverenitet i de nordligste områdene i landet, la norske myndigheter ned bygdeskoler og bygde nye, større internatskoler. Slik ble samiske, kvenske og norske barn tvunget til å flytte hjemmefra i skolealder, og forbudt å snakke sitt eget morsmål. Denne sceneteksten er basert på vitnesbyrd fra foreldre, barn og lærere som ble sterkt merket av de norske myndighetenes assimileringspolitikk.

Hadde premiere på Norsk dramatikkfestival i juni 2017.

LÆRERINNE
Helvetes unger.
Jeg klarer ikke med dem mer –
Jeg brøler meg hes.
UNGDOM
Og husmor lar meg hvile på rommet mens de er der ute.
Uff som de er slemme med deg!
UNGGUTT
Jeg klarer ikke slutte å le.
"Lappjævelen skal holde munn!"
Det bare bobler opp i meg.
Skolemester er så rød i ansiktet at huden skal til å revne og ilsken komme ut og ta strupetak på meg. Men jeg ler, jeg ler, jeg ler.
"Slutter ikke lappjævelen nå, blir det ekstra slag!"
"Frem med hendene!"
LÆRERINNE
Det er ikke det at jeg liker å hente frem spanskrøret.
I alle fall ikke i starten.
Det er bare det at ingenting går hvis ikke –
Disse ungene –
Kommer fra vidder og avkroker, ytterst ute i dette ingenting-et.
De forstår ingenting.
De vil ikke forstå.
Jeg bare –
Det er ingenting annet –
Slå det inn i dem –
UNGGUTT
Slå det inn i meg.
PIKEBARN
Sauen, sauen.
UNGDOM
Hva er det du – gjør?
LÆRERINNE
Og det nytter ikke hvis slagene er for forsiktige.
UNGGUTT
Frem med hendene og slå det inn.
PIKEBARN
Men spiser Sauen annet enn gress til middag?
UNGDOM
Jeg vil bare – hvile –
UNGGUTT
Slå det inn, slå det inn.
LÆRERINNE
Hardere og hardere til de forstår.
MOR
Er de gode mot han der på internatet, tror du?

Brent jord (2014)

Finnmark 1944-1945. Andre verdenskrig går mot slutten, og russerne er på vei. Hitler beordrer benyttelse av den brente jords taktikk. Syv stemmer forteller sin historie fra denne tida.

Hadde premiere på Norsk dramatikkfestival 2015.

Ble nominert til Ibsenprisen i 2016.

FORTELLER
28. oktober 1944.
SOLDAT
Uff, som du hoster, Marie.
FORTELLER
Hører ekkoet av Hitlers stemme helt hit. Brenn, raser, sett ut miner. Lag en felle av det der landskapet.
GÅRDSKONE
Det er akkurat som om det rister i jorda under meg.
ELDRE KVINNE
Hvem er det? Hvem kommer? Hvem er dere? Hva? Jeg skjønner ikke hva dere sier – Alfred, Alfred – hvem er disse uniformene? Finn Alfred for meg! – en sky, en vind av soldater – la meg være! Sønnen min skal komme, han tar meg med – slipp meg! – slutt å rope!
FORTELLER
Elleve, tolv tusen hus i brann.
JENTUNGE
Mor og far og onkel og alle sammen ser vi det ryke øverst i dalen og mor og far og onkel og alle sammen tar vi med oss det vi kan og løper og lister oss på samme tid gjennom skogen. Hysj, sier mor før jeg rekker å åpne munnen. Hysj på deg. Og det er iskaldt for jeg glemte å ta på meg lestene. Nå leker vi stilleleken, hvisker far.
FORTELLER
Fire tusen syv hundre fjøs og uthus.
GÅRDSKONE
Hei dere! Dere må skyte kyrne! De kan ikke bare stå der! Det er pinsel! Skyt kyrne så slipper de å sulte i hjel! Men hør da, skyt kyrne, skyt kyrne! Slipp meg! Jeg skal gå, men hør da! Skyt kyrne!
FORTELLER
To hundre og tretti industribygninger, fire hundre og tjue forretninger, tre hundre og seks fiskebruk, femtitre hoteller og gjestgiveri.
JENTUNGE
Det er den lengste stilleleken jeg har lekt, nå vil jeg sove, jeg er så trøtt, men onkel og far lytter etter tyskerne og det hjelper ikke at mor bysser meg, og det banker, det banker, jeg vet ikke hvor all bankinga kommer fra, hjertet sikkert, og da er jeg fortsatt levende, og jeg vet ikke hvilket dyr jeg skal være, jeg er bare meg, i skogen, musestille, er jeg bare meg.
FORTELLER
De brenner skoler. De sprenger Tana bru. Administrasjonsbygningene blir tatt av flammene. Tjueen sykehus og sykestuer blir aske. Farger fylket grått. Nå er det ikke lenger farger mellom bergene, den tøffe, steile naturen.