NOMINERT TIL BRAGEPRISEN!

«Jeg blei ikke født same. Jeg var bare et spedbarn i armene til mora mi på sykehuset.»

Marie Engmo har nylig blitt mor for første gang. Hun bor i Frankrike, langt fra røttene sine. Den natta áhkku - mormoren hennes - dør, er Marie den eneste i slekta som ikke kjenner noen forandring. Hun forlater dattera og samboeren og reiser hjem til Finnmark for å delta i begravelsen. På veien til hjembygda bestemmer hun seg for å skrive áhkkus historie. Det blir ei fortelling om kvinnene i familien, om hvordan undertrykkelse har prega livet til oldemor, mormor, mor og Marie sjøl, og om hvordan den samiske bakgrunnen har forma Maries syn på virkeligheta.

Sameproblemet er en undersøkelse av hva det vil si å være samisk, kvinne, mor, datter og barnebarn, en sterk roman om samisk kultur, språk og identitet. Samtidig er den et oppgjør med den norske stat, kirke og skole.

NOMINERT TIL NORDISK RÅDS LITTERATURPRIS 2023!

NOMINERT TIL HAVMANNPRISEN 2023

"Forbryter og straff" åpner med ordene: «Jeg har bestemt meg for å skrive om han.» Hun som skriver, er en norsk forfatter, bosatt i Paris på tiende året. Han er mannen som voldtok henne. Han som ingen vil at hun skal skrive om, ikke familien, ikke kjæresten hennes - egentlig vil hun det ikke selv heller.

Mens hun venter på at saken hennes skal komme for retten, leter hun og kjæresten etter et sted å flytte sammen, i en by som er mer fremmed enn før. Hun leser alt hun kommer over om åsteder, forbrytere og ugjerninger. Og hun skriver. Det er som en straff hun har fått: At hun må skrive om ham. Han er blitt hovedpersonen i livet hennes.

"Forbryter og straff" er en roman som i et direkte og reflektert språk beskriver tida etter en voldtekt på en åpen, konfronterende og klok måte. Den er også et litterært saksinnlegg som går skarpt i rette med våre fortellinger om offer og overgriper, skyld og straff.

VINNER AV HAVMANNPRISEN 2019!

Forvandlinga er en roman om å vende tilbake til hverdagen etter en overfallsvoldtekt. K. er en ung, norsk forfatter bosatt i Paris. Etter overfallet tilbringer hun noen måneder i Oslo, omgitt av nære venner og familie, før hun returnerer til Paris og forsøker å leve normalt.

K. har ofte valgt annerledes, drevet av åpenhet og eventyrlyst. Hun har reist mye aleine, møtt nye mennesker, lært seg språk. Hun tenker på livet sitt på samme måte som fortellingene hun skriver: Det er hun selv som driver hendelsene framover og gir mening til det som skjer. Men det brutale overfallet er en hendelse hun ikke selv har valgt, det skriver henne inn i en historie hun ikke ønsker å være en del av, i et språk hun ikke ønsker å bruke.

Jeg liker begynnelser, tenker hun. Sitter i flysetet, raden for seg selv. Det er sent. Det var ennå sol da hun ga fra seg boardingkortet på Gardermoen. Kanskje liker jeg bedre prologer, tenker hun. Aller best liker jeg anslaget, det vage eller mindre vage løftet om hva som skal komme. Og så vil jeg bare ha dem, løftene om hva som skal komme, håpet, visjonen, ideen, og så vil jeg at det skal stanse før fortsettelsen, og siden skuffelsen, kommer. Jeg vil bare begynne og begynne og begynne, tenker hun, sitte på flyet til, alltid sitte på flyet til, alltid reise til noe nytt.

En ung jente flytter til Paris for å studere og skrive. Mens hun venter på at begynnelsen skal fortsette møter hun han – en elegant og tilsynelatende verdensvant gutt med algerisk bakgrunn som har vokst opp i en forstad til Paris. Han har øyne som vil vel, og kan kanskje gi et feste og en ro. Byen suger henne inn, men støter henne samtidig fra seg. Bankkontoen blir stadig mer skranten, vinteren tar aldri slutt, og i leiligheten krafser og kravler musene. Fortvilelsen og desperasjonen øker, det blir stillere og stillere mellom henne og kjæresten, og hun begynner å drømme om å forsvinne.